Høkansås 2003

Høkansåsturen 2003- En liten oppsummering

Av: Gunnar Snersrud

Foto: Jonny Olsen

Den vårlige fisketuren til Høkansås har siden begynnelsen av 90 tallet vært et fast innslag i fluegruppa Invictas program. I år var planleggingen regissert av turgeneral Morten Aasgaard. Påmeldingslister var tidlig på plass på huset, reisen ble godt organisert i mindre grupper i privatbiler. De reisende var Fosser gjengen, Fredrik, Bjørn, Morten, Per, Thor, Yngvar, Frank, Jonny, Pål, Stine, Oddmund, Toralf og undertegnede.

Noen var fremme tidlig onsdag morgen, resterende ankom i løpet av dagen/ kvelden. Planen var å innlosjere alle noen km utenfor Høkansås Semesterby. Hyttene var mindre enn forespeilet og noen valgte å fikse egen losji i semesterbyen...

Hyttene hadde akseptabel standard, men det må sies at den store hytta som skulle kunne huse 10 personer var mer passende for det halve og at man savnet et litt større rom for sosiale aktiviteter.

Været var meldt bra for turen og det holdt stikk. Vi hadde en dag med noe overskyet vær og lette regnbyger men ellers var himmelen blå og sola varmet. Det blåste litt, vinden hadde en tendens til å skifte retninger men kom stort sett fra sør. Alt lå til rette for et kanonfiske. Det hele begynte vel rimelig bra, før onsdag var over hadde Per fått en fin Regnbueørret på ca 2.2 Kg og Morten en noe mindre på Black Martinez flue.

Torsdag morgen var for min del fyllt av forventninger, jeg våknet grytidli, spent, ivrig og beredt til å fiske. Frokosten ble inntatt, fiskekort og diverse hamstret. Frank, Jonny, Toralf, Morten, Oddmund og jeg skulle prøve lykken fra båt i Sydvattnet mens resterende fisket fra land i forskjellige vann. Det er vel ikke å ta for hardt i at det ble et tregt fiske den dagen. Vi så lite fisk, merket enda mindre på tross av fiske i forskjellige vannlag med alle mulige og umulige fluer. Jonny var den første som lyktes, liggende henslengt og opptatt med å prate fikk han plutslig etkjempehogg med full bøy på stanga i alles påsyn mens han fisket en oransje glitter blob i saaakte hastighet på bunnen.

Hogget var i følge Frank noe av det råeste, fisken dro både hit og dit og Jonny strevde for å følge med på flere ras. Muntre tilrop blandet seg med Jonnys diverse gledeshyl og råe latterkuler. Han forsøkte å bremse fisken på snella men brant seg og sluttet brått med det. Fisken endte sine dager i en altfor liten håv, vekta viste 2.2 (?) kg. Vi øynet håp igjen og fisket med glød, noen av oss merket fisk, ingen lyktes fullt ut . Vi satt igjen med et inntrykk av at fisken tok langs bunnen, helst ved svært langsomt fiske.

Det gikk ikke mye bedre for de som fisket fra land den dagen.

Fredag var vi noe tidligere ute, Frank fikk et par fine bågar på «Boobies» nær bunnen i Prinssjøarna og ble sliten i armen. ( Franks yndlingsang resten av turen lød etter melodien til Gulbruna Øgon som følger: «Jag e så sliten i armen, alla bågar som jag fått, jag e så sliten i armen, alla bågar som jag fått» osv, osv.

Thoralf fikk en i Ensjøen på Boobies, Tor og Stine fikk hver sin regnbueørret.

Fredag la vi oss enda senere, og lørdag sto vi opp før fuglene hadde begynt å fise, men det hjalp ikke på fisket. Det var å ble vansklig. Var det lite fisk vannene? Var det for varmt? Ville den ikke ha våre fluer? Fisket vi feil? Hva gjorde svenskene som av og til slumpet til å få en fisk? Løsningen til et bedre fiske fant vi ikke. Fosser Gjengen innså dette tidligst og dro hjem.

Den sosiale siden av en slik tur skal og omtales, den betyr mye. Stemnigen var god humoren satt løst, fisket ble diskutert, fluer bundet og kvinner omtalt. Lørdag kveld dro Gjengen som bodde i Stugby på puben. Det var lokale trubadurer som underholdt, maten var velsmakende likså Ølet fra Mariestad. Stemningen steg , danseløvene Per, Tor og Frank tro til på gulvet med noen lokale kvins. Søndag morgen etter lett frokost med Paracet vasket vi ut og dro hjem til gamle landet.

For min del som førstereisende og fersk innenfor fluefisket ga turen ny kunnskap både om fluer, klekkinger,bindeteknikker og synklinefiske. Etter mitt syn var det for mange fiskere på de forskjellige vannene men reiser man til en slik Camp er vel det en del av gamet. Fisket er et reservoar fiske på godt og ondt. Vi var vel litt uheldig med bettet men det hindrer ikke de fiskegale å gjøre nye forsøk.

Tilbake til Turer