Havabbor i Sandebukta

Fersk fluefisker | Besøk i Makedonia | Stor ørret | Fluekastekurs | Havabbor i Sandebukta

Av: Lars A. Dahl

Det har vært en utrolig varm og fin sommer, den varte jo nesten ut september. Først mot månedsskiftet så den ut til å slippe taket. Temperaturen i sjøen falt endelig under 20 grader. Mulig jeg er litt (?) sær, men vannet er for meg noe jeg fisker i, bading og soling er DEFINITIVT ikke blant mine favorittaktiviteter!

Iallefall, september var nesten avsluttet da jeg og noen kompiser fant tiden inne til å prøve sjøørreten i Sandebukta. Jeg hadde "tjuvstarta" med et par turer alene ved steinbruddet på Bekkestranda, fikk ørret og sei, og mine aller første makreller på flue. Det kan man si var "livat", ja!

Dette var det altså flere som ville prøve, så vi var fire stykker som reiste ut en deg på nedadgående flo.

Det kan lage fine strømmer der ute! Jeg startet ved det omtalte steinbruddet, de andre dro utover mot Bjerkøya. Etter en begivenhetsløs time, ringte jeg en av de andre, (velsignet være mobil'en) og ble anbefalt å heller komme dit ut. Fikk vite at det var fin strøm og masse sild som både måker og fisk mesket seg i.

Så jeg hoppet umiddelbart i bilen og raste ut til de andre. Jeg så med en gang at forholdene var mer eller mindre optimale. Ved å vade til knærne ble jeg stående midt i sildestimen, med jagende fisk på alle kanter. Sild og rovfisk gikk helt inn på grunna mot land - på mindre enn 10 centimeter vann!

Uvisst av hvilken grunn, begynte fisken å ta da jeg var på plass. Heldig for meg! Det tok virkelig av, på en liten stund hadde vi flere ørreter, sei og makreller på land. Så - idet flua landet etter et (for meg) langt kast, kom det et usedvanlig brutalt hugg. Tilslaget satt, og fisken raste avgårde i harde, tunge rykk. I fighten som fulgte, så jeg for meg en ørret på flere kilo. Skulle jeg endelig slå persen min på 3,5 kg? Mer enn ti minutter var gått da fisken spaknet såpass at jeg kunne begynne å ta inn snøre.

Først da jeg dro knuten gjennom toppringen, slo det meg at jeg hadde kjørt den på backing'en helt fra den tok.Det er første gang, har sjelden sett baklina mi, egentlig. Noen minutter til raste avgårde før fisken endelig brøt overflata noen meter foran meg. For et syn! En sølvferget muskelbunt kom pløyende innover. Ryggfinna som skar gjennom overflaten kunne ikke tilhøre noe annet enn en havabbor. Endelig! Det var faktisk sant, flere av kompisene hadde kommet med teorier om at det fantes slike der ute, etter å ha fått fortommen brutalt rykket av. Vill jubel! Fisken, som veide rundt kiloen, ble studert og beundret en liten stund. men det kunne være flere av dem, så pausen ble kortvarig. Og visst var det flere! Vi fikk 3 stykker til før mørket kom og satte en brå stopper for aktiviteten.Der og da ble det avtalt ny tur neste dag - samme tid, samme sted.

Og sånn ble det, vi ble møtt av det samme synet som dagen før, fin strøm, sild i mengder, måker og jagende fisk. Det ble et par timers intensivt fiske med ganske store streamere, det er nok det beste når fisken fråtser i sånne mengder med mat. Denne dagen var også Thoralf med, og han fikk tatt noen flotte bilder av fangsten. Disse blir forhåpentligvis snart lagt ut på DS sin nettside. Vi fikk 5 havabborer, bra med sei, makrell og ørret og en torsk. Det var også masse horngjel der, men vi fikk ikke opp EN av dem. Morten fikk den aller største havabboren, 1,6 kg. Selv var jeg strålende fornøyd med et eksemplar på 1,35 kg, 49 cm lang!

Etter dette har ingen av oss vært i nærkontakt med disse rå muskelbuntene, men jeg har snakket med andre som gjorde gode fangster i dagene som fulgte. Jeg har i ettertid fått bra med ørret, sei og makrell og har ingen som helst grunn til å klage! Derimot er jeg ganske ydmyk og takknemlig for å ha vært så heldig å oppleve havabborene i den andre enden av snøret, fikk tross alt fire stykker de to dagene eventyret varte.

Havabboren er DESIDERT det RÅESTE jeg har fått på fluestang, selv om jeg har fått mye større fisk av andre arter. Fikk bl.a. en laks på 10.6 kg i Drammenselva noen få timer etter laksefestivalen 3.august i år, men det er en annen historie.

Jeg gleder meg allerede til neste høst, og anbefaler alle Invicta's medlemmer å prøve seg! .......nå VET jeg at det finnes havabbor i Sandebukta!

Lars A. Dahl