Gul enke

Vått eller tørt?

Gul Enke er løsningen

(Tom Skyrud)

Gul enke så dagens lys for et par år siden, men fikk navn sist sommer i forbindelse med en fluebinderkonkurranse i Trysil, der denne flua gikk helt topps. Juryen la vekt på at det var lett å binde, og at den kunne fiskes over og under vann. Flue har vist seg å være en attraktiv enke, og den har så langt vært meget effektiv etter ørret, harr og sik som er aktiv i overflaten. Den har fisket godt ved flere anledninger på Vestlandet, Østlandet og i Midt-Norge. Flua er ment å være en døgnflueklekker, men vil ved valg av riktig valg av fisketeknikk også kunne oppfattes av fisken som en vårflue. Min erfaring er at den fisker like godt over vann som under vann. Fluas suksess kan nok langt på vei forklares med valg av CDC (Cul de Canard) som vingemateriale.

Cul de Canard (Ande rumpefjær)

Navnet Cul de Canard (CDC) er fransk og betyr "anderumpe". Foran på halen til anda sitter det en liten vorteliknede kjertel som produserer et vannavstøtende sekret. For å impregnere fjærene gnir og pusser anda fjærene sine over denne kjertelen. Rundt denne kjertelen sitter fjærene som kalles CDC-fjær, og det er mellom 20-60 slike fjær per fugl. CDC har mange positive egenskaper som er verdifulle for fiskeren. CDC er et meget lett og myk men samtidig sterkt materiale. Den naturlig oljeimpregeneringen gjør at denne fjæren har meget god flyteevne. Flyteegenskapene til CDC skyldes ikke impregneringen alene, men også fordi fibrene i fjærene er dekket med tusenvis av små "hår". Dette fører igjen til at den totale overflaten på fjærene blir mye større enn andre typer fjær ,og fordi anleggsflaten på vannet blir stor. Materialet er meget gjennomskinnelig og oppfattes sannsynligvis av fisken som mer livaktig enn fluer laget av andre vingematerialer.

CDC har vært kjent som fluebindermateriale siden 1920 men har først de siste 10-året at materialet har blitt allment kjent blant fluebindere. Fluer bundet med CDC materialer forkastes sjeldnere enn fluer laget med stivere vingemateriale.

En av de store fordelene med vinger av CDC er at de klapper sammen under kastet, men at vingen åpner seg som en fallskjerm før flua lander. Det gjør at kastingen går enklere og presentasjonen mer delikat.

Mønsterbeskrivelse

Krok:	Mustad Signature C49S eller Tiemco 2487.
Kropp :	3/5 deler med amber farvet SLF Finesse og 1/5 grønn -caddis farvet SLF Finesse, deretter 4-6 turn med påfuglherl
Rib:	Oval guldtinsel
Ving:	Koksgrå CDC (på pakken står det svart)
Bindetråd:	Svart

Bindeteknikk

Dette er en relativt enkel flue å binde. Min erfaring er imidlertid at mange setter av for stor plass til den amberfargede delen av kroppen., slik at det blir for liten plass til den grønne dubbingen og påfuglherlen.

	Sett kroka i bindestikka og fest bindetråden. Fest guldribbingen et godt stykke ned på krokstammen.
	Dubb deretter inn amber farvet SLF Masterclass Finesse slik at 3/5 deler av kroppen dekkes. Dubb deretter inn 1/5 med grønn- SLF Masterclass Finesse. Ribb deretter kroppen med 4-5 turn med oval guldribbing. Til slutt bindes så påfuglherl som surres 4-6 ganger rundt kroken. Kroppen er nå ferdig.

	Så gjenstår innbinding av vingen. Riv av CDC-fibre som er relativt volumiøse, dvs fibre med mange små hår. Normalt er det tilstrekkelig med fibre fra en fjær når begge sider på fjærene benyttes. Lengden på fibrene skal være omtrent som krokens lengde.
	Til slutt surres et pent hode og lage en avslutningsknute før det lakkes med litt klar lakk.

Alternativt mønster

Jeg har også hatt suksess med en lignede fluemønster, men hvor den amberfarvede delen erstattes med claret farget SLF-Finesse og den grønne delen erstattes med gråfarvet SLF. Utover dette er flua lik. Claret er en farge som i liten grad er å finne blant vanninsekter (vel å merke slik vi ser dem), men det har vist seg at denne fargen trigger fisken til hugg. Denne flua har ikke fått navn, men det hadde vært naturlig å kalle den ”Claret enke”.

Fisketeknikk

Denne flua benytter jeg i hovedsak når fisken er aktiv i overflaten, men som tidligere nevnt fisker den like godt under vann som på overflaten. I stille vann kaster jeg flua i vaket eller i den retning du tror fisken svømmer etter vaket. Trekk flua inn med langsomme hand-twist bevegelser, dersom fisken ikke tar flua i løpet av 10-15 sekunder. Avhengig av hastigheten på inntrekket vil flua stripe i overflaten ved langsom inntrekking, eller trekkes under vann ved litt raskere inntrekking. Stopp inntrekkingen etter at ca 3 meter fluesnøre er trukket, og la flua ligge stille på overflaten i 10-15 sekunder. Selv en flue som er godt trukket under vann vil da stige mot overflaten igjen, som følge av flyteegenskapene til CDC. Trekk så inn flua ca 3 meter, og slik fortsetter du inntil det er tid for en nytt kast. Under elvefiske fisker jeg vanligvis på samme måte som ved oppstrøms tørrfluefiske, men flua kan også fiskes med klassisk våtfluesving.

Normalt benytter jeg flytesnøre når jeg fisker med Gul enke. Men flue kan også benyttes med saktesynkende fluesnører. Med saktesynkende fluesnører vil flua under fiske i stille vann fiske ”tørt” i 20-30 sekunder, før den dras under av synkesnøret. Deretter trekker jeg flua inn med handtwist og fisker flua ”vått”, med et og annet lengre drag på 30-40 cm innimellom.

Jeg bruker normalt ikke å impregnere denne flua, men det finnes spesialimpregnering til CDC som kan benyttes for å øke flyteevnen til CDC-materialet. Jeg har imidlertid ikke hatt behov for dette, og mener at det er et poeng at flua ligger litt nede i filmen. Som en konsekvens av brytningen av lyset mellom vann og luft, ser fisken en flue som ligger i filmen bedre enn en som står på overflaten. Flua vil derfor bli oppfattes som et enklere og mer attraktivt bytte når den ligger i filmen.

Om kroking

Jeg mener at den kurvede kroken kroker bedre enn de tradisjonelle rette krokene. Dessuten gir denne krokformen et mer realistisk inntrykk av den ferdige flua. Videre tror jeg at det myke CDC materialet gjør at fisken ikke opplever flua som ”kunstig”, det er derfor sjelden at fisken ”spytter” ut flua etter at den har tatt flua.