"Sportsfisker`n" nr.3/1993
”Nå er`n her !”
Av Gotfred Holo
Enten en er fiskeinteressert eller ikke - så er det uunngåelig for folk
med sommerhytte, eller annen tilknytning til sjøen, å ikke registrere
ekkoet som går fra mann til mann,fra hus til hus,fra hytte til hytte og
fra bygd til bygd en dag i juni: ”Nå er`n her !!”
Og så er det raske forklaringer om hvem som har hørt hva av hvem,
og hva de har sagt bortpå butikken- at båter ligger ut i Sandviken, at
det er utsolgt for agnsild på Meieriet, at fru Johansen alt har kokt ra-
barbrasuppa slik at den skal bli skikkelig kald til middagen, at ”den”
sto på 6 favner ved Killingholmen og - - - jo, det er ikke tvil. Sjøfisk-
erenes julekveld er kommet. Makrellen er her.
Og hva er det da som gjør denne sjøens pirat til det vi fiskere av alt
venter på om sommeren? For det er da spenning i å fiske på isen eller
sitte i en båt å fiske bladhvitting på ”bånnsnøre” eller ”pene” torsker
på en-hånds fluestang, dorge etter ørrett og sei eller rett og slett stå på
brygga å fiske torskemiddagen med slukstang også ?Jo, selvfølgelig
har alt dette fiske sin sjarm, men for oss med fast tilholdssted ved sjø-
en om sommeren er det Makreller vi venter på. Kanskje er det fordi
den er så lunefull, eller fordi den biter der du minst aner det. En dame
fortalte meg en gang at første gang hun var ute i båt for å fiske mak-
rell hadde hun trukket opp 103 stk. Mannen agnet og tok av de første
fiskene, men han ble lei av slik heft så senere slang hun ut bare den
blanke kroken uten agn- og det gikk like bra, fortalte hun. Ja, slik er
det nok ofte, og heller ikke ser det ut at krokene, bokstavelig talt, behø-
ver å være blanke. Knut bruker like gjerne sorte meitekroker - og han
får da fisk han også ! Andre ganger kan du sitte med fin, ny agnsild,
men ikke få napp ! Ja, nå er det jo ikke slik med makreller som f.eks.
med hvittingen , at har du først fått et stim under båten kan du bare
sitte der å fiske. Makrellen flytter jo stadig på seg, natt og dag, i full
fart, så lenge den lever . Ja, for hvis den ikke var i full fart ville den
dø av mangel på surstoff. Så selv om den biter villig i timesvis er det
stadig stim på vandring du fisker på, og da kan det være mange av
dem !
Om vinteren tærer makrellen på fettet og det den får i seg av næring
nå går med til å produsere rogn og melke. Vårmakrellen er derfor på
intens jakt etter mat, og er derfor relativt lett å få- f.eks. på dorg eller
snøre.
Gytingen foregår i juni, men makrellen er meget nøye på gytefor-
holdene. Bl.a. må vannets saltgehalt og temperatur være nøyaktig slik
den selv vil ha det. Det må f.eks. ikke være for mye ferskvann inne i
fjorden, da vil eggene synke. Og dette vet makrellen, og den trekker
da lenger utover for eksempel ut i Oslofjorden for å gyte. På den annen
side må vanntemperaturen være mellom 12 og 14 gr. C. Og dette for-
klarer jo da hvorfor gytingen foregår i overflatevannet som solen har
varmet opp. Og dette forklarer jo da igjen hvorfor makrellen i denne
tiden bare finnes på en bestemt dybde i det øverste vannlaget. Det hen-
der jo at kraftig fralandsvind ofte kan feie det varme overflatevannet
utover - slik at kaldere vann kommer opp. Dette kan jo da forklare
hvorfor vi ikke finner makrellen på den samme dybden i dag som i går.
Etter gytingen finner vi makrellen mer spredt i sjøen. Helt inne ved
brygga, eller også på bunnsnøre. Den som fortsetter dorgingen utover
sommeren vet det er makrell å få langt utover høsten. Men vi vet også
at vi på bunnsnøre kan få slengere. Og dette fiske fortsetter jo til isen
legger seg- og enda lenger. For vi vet jo at slengere av makrell er for-
nøyd med næringstilgangen inne i fjordarmene og oppholder seg der
hele vinteren - mens andre søker ut dit hvor sild- og brislingstimene er.
Vi husker vel TV-reportasjen fra Bamblefjorden for 3-4 år siden hvor
det var virkelig ”blodbad” på isen av de mange hundre makreller som
daglig ble dratt opp der.
Selv om ingen ting er som det var ”føritia”, så skjer det nok også i år
igjen. I slutten av mai - begynnelsen av juni - kommer de første meld-
ingene fra Arendal, så fra Stavern og etter hvert lengere innover. Men
det ”koker” ikke lenger ute i fjordgapet slik det gjorde for 50 år siden.
Og vi som opplevde det har noe rikt å tenke tilbake på. Det største sti-
met jeg har sett var en gang på slutten av 1950-årene. Alf Jørgensen og
jeg hadde ligget utenfor Killingholmen og fisket. Vi skulle over til
Smørstein og kjørte Limovnsundet (mellom Gåserumpa og Kommers-
øya) da vi virkelig møtte makrellen i det trange sundet. Plutselig spratt
og ”kokte” det rundt oss av hundretusener av makrell som alle ville gjen-
nom det smale sundet samtidig. Det smalt i båten som om noen kastet
stein på den eller slo med stokker. Jeg hadde slukstangen liggende og
fikk fisk på hvert eneste sleng, men vi var mer opptatt av opplevelsen
enn av fiskingen.
Nå er det forskjellige måter å fiske makrell på og hver har sin egen tek-
nikk og mening - og det jeg skriver er derfor hvordan jeg fisker og hva
jeg mener. Det måtte jo da være fint om andre kunne fortelle litt om sine
”hemmeligheter” også. Men en ting er vi sikkert enige om - og det er at
det mest sosiale makrellfiske er når det er flere i båten og mange båter
ligger rundt hverandre. Da fisker en med agnesnøre og brukere øynene
godt over til de andre båtene. Om det er en som trekker er det viktig å tel-
le hvor mange favner snøre han trekker opp. Da regulerer vi fort snøret
vårt til samme dybde. Nytter det enda ikke må vi begynne å tenke på om
kanskje ikke silda vår er like god som naboens. Så er det størrelsen på
krokene, og skal vi ”fintenke” er det om ikke snøret kan være for tykt.
Lengden på fortommen, se på agna om Han ”lusebiter”. Ja, det er så
mangt å ta seg til om en ligger å venter på nappet. Det stimet som nettopp
besøkte nabobåten er for lengst langt av gårde så du behøver ikke å flytte
deg ti meter nærmere. Det er ikke plassen, men fiskeren, dybden, agna og
alt det der som teller.
Har du forresten tenkt over noen gang hvilke voldsomme mengder det
må være nede i dypet når en mengde båter er i aktivitet, fisker på forskjel-
lige dybder og alle får fisk. Tenk om det hadde vært måker i stedet for ma-
krell som hadde vært i slike mengder. Da hadde det vært mørkt som natta.
Det er moro å ligge med agnesnøre, men her på våre kanter er nok ikke
dette fisket noe særlig i gang før ved St.Hans-tider. Jo, det er moro, men
jeg trives godt med et par dorgesnører ute også. Noen ganger bruker jeg
”Makrell-skjener” og noen ganger gummimark. Det siste kanskje mest
når jeg dorger etter seien. Før kunne jeg ha 5-6 skjener på hvert snøre,
men nå bruker jeg bare et par. Det blir mindre kluss da, for Han tar som
oftest den bakerste- om jeg ikke kommer inn i et stim da. Skjener og mark
har jeg hengende i fortommer av ulik lengde, 30-50 cm. Fisket tar, for de
ivrigste, til i grålysningen og fortsetter utover til solen begynner å varme.
Da kan det raskt være slutt på bittet - og takk for det - for da kan en få
kommet seg hjem til en liten lur. Og så våkne til frokost sammen med de
andre. Til en felles frokost og så kanskje få hjelp til å ordne opp med fis-
ken. Men nå må ingen tro at dorging etter makrell bare hører morgenfugle-
ne til. Slengere kan du få hele dagen, men et ”sikkert” fiske er det når det
går mot solnedgang, og det er jo straks mer behagelig for de fleste.
Og når du så kommer hjem utpå kvelden, har rensket fisken og fått den dit
den skal være - da tar du å fileterer den feiteste, salter den godt og legger
den i kjøleskapet. Om morgenen, før frokost, varmrøyker du den i ”ABU-
røyken” - og har et fantastisk frokostpålegg. Hele røykeprosessen tar bare
10 minutter.
Kanskje du vil prøve deg på makrellen i år? Husk bare på at den kan
være ”lunete”. Jeg husker vi en kveld hadde dorget fjorden rundt i flere
timer uten nevneverdig utbytte. Vel tilbake på brygga med fortøyd båt
prøver jeg et sleng med kasteslukstanga - og der sitter`n. På kort tid lig-
ger det en anseelig haug på brygga. Så en behøver ikke nødvendigvis rei-
se ut med båt eller dra langt av gårde for å få denne fisken. Den som
skal fiske fra land kan få fine tips om bra fiskeplasser f.eks. i Holme-
strandsfjorden eller Sandebukta. Prøv deg på ”Huseodden” like før du
kommer til Smørstein eller tvers over fjorden fra ”Kalkbruddet”på Bek-
kestranda, fra odden utenfor campingplassen på Berger, fra brygga på
Berger eller Krok. Inne i Holmestrand samles hundrevis av fiskere med
teleskopstenger og sitter på bryggene rundt hele byen og trekker tusen-
vis med makrell til bestemte tider hver sommer.Eller - - - ,ja, nær sagt
over alt hvor du kan komme til langs ytre Drammensfjord eller Holme-
strandsfjorden fra St.Hans har du gode sjanser til en makrellmiddag.
Fiskeplasser er det nok av og bruk en blank sildesluk, f.eks.Stingsild,
Jensensluk eller lignende og et relativt tynt snøre.
God tur, men vent ikke for lenge når du hører at:”Nå er`n her !”
|