”Sportsfisker`n” nr.1/1997
De første stangfiskere i Drammenselva
Av Gotfred Holo
Det har fra lang, lang tid tilbake vært diskusjoner og spekulasjoner over når de første sports-
fiskerne, og dermed sportsfisket, kom til Norge. Det synes ikke å være uenighet om at det var
britiske sportsfiskere som var de første som viste nordmennene hvordan en fiskestang skulle brukes, men helt konkret hvem og når har det ikke vært lett å finne fram til. Det kan synes som om redaktør Sigurd Skaun, som gransket og skrev mye om dette for over 60 år siden, ble stående ved at det var Johan Widerøe Thoning Owesen som kan føres lengst tilbake. ”Etter alt å dømme”, skriver Skaun i ”Sportsfiskets leksikon”, ” var Thoning Owesen den første som fisket med kunstige fluer i en norsk elv, og sportsfiskets vugge sto i Nidelva ved Trondheim”.
Han mente den første fisketuren må ha vært tett etter 1820 for neste mann, Sir Humphry Davy, skal ha vært her å fisket i 1824.
Vi har i Drammen et ”minnesmerke” over en av de britiske sportsfiskere som først besøkte
Norge. På Bragernes kirkegård er det nemlig et gravmonument reist over levningene etter Robert Dalton Hutchinson som døde under en fisketur til Vikersund 17. august 1843.Ved en tilfeldighet oppdaget jeg sommeren 1990 at Kirkevergen hadde satt et merke på dette gravstedet at dette skulle slettes, da de ikke på mange år
hadde hatt noen kontakt med noen av Hutchinsons etterkommere. Jeg tok dette opp med styret i min forening, Drammens Sportsfiskere, og det ble etter hvert ordnet slik at foreningen overtok ansvar og forpliktelser til gravsted og monumentet. Vi har foretatt en restaurering av det rustskadede monumentet etter Riksantikvarens oppskrift - og dette er nå i fin stand. For de som er interesserte, og vil besøke stedet, kan opplyses at dette finnes ca.20 meter rett ned for inngangen til Det nye Krematorium på Bragernes Kirkegård.
Etter engasjementet med bevaringen av gravstedet begynte jeg å lure på når Hutchinson egentlig begynte å fiske her i Norge og om det ikke var ham som var det første av de britiske sportsfiskere som kom hit til Norge.
Det som er helt klart er at Robert Dalton Hutchinson flyttet fra Skottland til Drammen i 1826 eller 1827 ! Det vil si kort tid etter de ”historiske” årstall som er nevnt foran. Det som er helt sikkert er at Hutchinson, som i 1826/27 var ca.40 år gammel, allerede den gang var en meget interessert og dyktig fluefisker, og likeledes at han hadde mye førsteklasses fiskeutstyr med seg til Norge.
Robert Dalton Hutchinson , og hans yngre bror Henry, kom fra en ”trelastfamilie” ved Edin-
burg. Det ble importert trelast fra Drammen, og det var i denne forbindelse de to brødrene bo-
satte seg her i byen og straks opprettet et stort trelastfirma. Selv om det bare må være spekula-
sjoner, er det besnærende å tenke hvor lite sannsynlig det er at de to brødrene bryter opp fra
Skottland, etablerer et trelastfirma i Drammen og bosetter seg her i 1826/27 uten å ha vært
her tidligere.
Den første bok på norsk om sportsfiske.
Det Robert Dalton Hutchinson er kjent for er den lærebok om fluefiske ”Fluefiskeriets Anvendelse i Norge” som han utga på eget forlag i Drammen i 1839. Det som imidlertid er
overraskende er hvor lite en kjenner til hvordan reaksjonen var med hensyn til sportsfiskets utvikling etter denne tid, både i Drammensdistriktet og i Norge for øvrig.Hutchinson skriver jo i boken at denne er skrevet ut fra ”et Opriktigt Ønske om at gjøre denne interessante og fortrinlie Fiskemethode mer almindelig forstaaet og udøvet i Norge.” Vi vet at boken kom i nye opplag i 1856 og 1873, og dette skulle vel tilsi at fluefisket hadde fått en viss utbredelse.
Interessant er det derfor at jeg, under min leting etter opplysninger om Robert Dalton Hutchinson, har kommet over en annonse i drammensavisen ”Tiden” av 28.mai 1841 fra den
den gang kjente drammenskjøpmannen Povel Lund, som klart forteller at bl.a. fluefisket var blitt populært.
Dette var aldeles sikkert den første annonse om sportsfiskeutstyr her i Norge - og lyder slik:
Nye hjemkomne Varer
Fireleds Londonske Fiskestænger til Lax, Gjedde og ørred i complet Stand og til forskjell-
ige Priser, største og mindre Messingsneller, Angelredskab til Lax, Gjedde og stor ørred,
Fluekroge af sex forskjellige Størrelser, Fiskekroge af alle utfordrene Størrelser, ogsaa
anvendelig til Angelredskaber, af den Xindalske og Limmerske Fabrique, fuldlange Fangliner
og Kasteliner of Tarmstrænge og Silke, tvende Slags Silkeorm-Strænge til Fortommer, laque-
rede Staalvirrer , som Alt nu er udtagen i London af bedste Qvalitet og af en Sagkyndig,
overeenstemmende med Hr.R.D.Hutchinson i Trykken udgivne Anviisnings og Beskrivelse over
Fluefiskeriets Anvendelse i Norge, og nu af ham paa det n›iagtigste unders›gt og givet Bi-
fald - sælges til bestemt Priis hos Povel Lund.
Det sier seg vel selv at en kjøpmann ikke tar inn et slikt vareutvalg uten at det er en betyde-
lig etterspørsel etter disse. ”Fireleds Londonske Fiskestænger,” messingsneller, tarmstrenge
og silkeormstrenge til fortommer,seks forskjellige fluekroker, - jo, det kan ikke være tvil om
at stangfisket var godt i gang i Drammen.
Men hvem var den første stangfiskeren ?
Redaktør Sigurd Skaun engasjerte seg sterkt i hvem som var den første engelske fluefisker i
Norge. I sin bok ”Lakser og Lorder i Stjørdalselven” (1925) skriver han: ”Det er næsten hun-
drede aar siden englænderne fandt veien til de norske lakseelve. Den første av dem var vist-
nok Sir Hyde Parker. Man vet han i 1828 fisket i forskjellige elve i Sverige og aarene efter be-
søkte han flere lakseelve i Norge.” Skaun tar her utgangspunkt i Sir Henry Pottingers bok
”Flood, Fell and Forest”, som her skriver at ”Nordmændene har fuld grund til at reise en sta-
tue av Sir Hyde Parker. Og han har ret. Det var noget for norske sportsfiskere at sætte sig i
spidsen for. Sir Hyde var den som bragte sportsfisket til vort land, mange herlige stunder fyldt
av sund sportsglæde har vi oprindelig ham at takke for ”, skriver Skaun i sin bok. Ja,ja redak-
tør Skaun var sikkert gla for at det ikke ble noen realitet av dette, for i et avsnitt i boken ”Jakt
og Fiske i Norge” (1961) skriver han at Sir Hyde hadde sin første fisketur til Norge i 1836 !
I denne boken lanserer imidlertid Skaun Thoning Owesen som den første fluefisker i Norge.
Iflg.Skaun besøkte Thoning Owesen første gang Leren ved Nidelva i 1820. ”Er det, når man kjenner til sportsfiskeres pasjon, for dristig å anta at han da hadde sin fiskestang med ?” spør
Skaun,- og fortsetter: ”Hvorom allting er - hadde han ikke fiskestangen med i 1820, så var den temmelig sikkert med ved neste besøk i 1822 ”. - Og Skaun konkluderer med: ”Med
Thoning Owesen og årstallene 1820 eller 1822 begynner sportsfiskets historie i Norge”.
Skaun nevner så flere engelskmenn som kom etter Thoning Owesen : Sir Humphrey Davy, som i sin bok ”Salmonia or Days of Fishing” (1828), forteller at han har fisket bl.a.i Glomma
og forskjellige Sørlandselver, men han oppgir ingen årstall. Men Skaun skriver at han har lyk-
tes å fastslå at det var alt i 1824 - ”altså like i helene på Thoning Owesen”. Skaun nevner og-
så andre engelskmenn og tar også med Hutchinson. Han skriver at Hutchinson kom til Norge
i 1827 og nedsatte seg som trelasthandler i Drammen. Skaun skriver også om den bok Hutchinson utga i 1839 og legger til: ”Mens de øvrige sportsfiskere fra den andre siden av
Nordsjøen først og fremst dyrket sin sport her for sin egen fornøyelses skyld, - er Robert
Dalton Hutchinson den første som tenkte på å lære fra seg sporten til sine nye landsmenn.
Han fortjener å minnes som sportsfiskets , egentlige , pioner i Norge !”
Bokverket ”Jakt-Fiske-Friluftsliv”, med Ragnar Frislid og Knut Rom som hovedredaktører,
skriver i et kapitel: ”Nordmannen Johan Thoning Owesen fra Trondheim får ofte æren av å ha
vært den første som vætet en kunstig flue i norske elver i begynnelsen av 1820-årene - - -”
Fullt så varsom i sine uttalelser er ikke forfatteren av NJFFs 125-års jubileumsbok (1995)
cand.philol. Espen Søilen - som skriver: ”Den første som skal ha fisket med flue i Norge var
irlenderen Thoning Owesen, som fisket laks i Nidelva fra 1822.Trondheim,Arendal og Dram-
men var blant de første byene der det norske borgerskapet fattet interesse for the noble art of
fishing.”
En så kategorisk påstand savner jo ethvert grunnlag.
La oss reise et minnesmerke.
Den store forskjellen på de irske og engelske sportsfiskere som kom til Norge på 1820-tallet
var - at de engelske utelukkende tenkte på sin egen fornøyelse. Noe annet var det med Hutchinson som jo skrev den aller første bok på norsk om fluefiske.
Også Sigurd Skaun skriver at dette var av så stor betydning for sportsfiskets fremme i Norge at Hutchinson fortjener å bli husket som ”Sportsfiskets apostel i Norge”. Det er vel heller ikke vanskelig å lese at en slik ”innrømmelse” fra Redaktør Skauns side kanskje forteller om en som ikke lenger er så sikker på hvem den første stangsvinger var - og som med en slik beskrivelse forsøker å dele litt på æren.
Jeg vet ikke, og ingen får vel heller med sikkerhet vite, hvem som først fisket med flue i Norge. Men da det er like sannsynlig at det var Richard Dalton Hutchinson som Thoning Owesen slår vi fast at Hutchinson hadde sine fiskestenger med på de første forretningsreisene sine til Norge sammen med sin far. Og disse fant da i hvert fall sted 5-6 år før han flyttet hit !
Vi vet også at Hutchinson bosatte seg på Sunland gård i Nedre Eikervei. Der bodde han forøv-
rig også da han døde under en fisketur til Vikersund 17/8-1843. Jeg vet ikke om det var i ”Pølsesvingen” eller kanskje på Sølfastøya han svingte sin engelske fluestang. Trolig begge
stedene.
Jeg synes vi skal reise et minne over ”Sportsfiskets apostel i Norge” Richard Dalton Hut-
chinson - i hvert fall - en av de tre første som fisket med flue i Norge, og som ubestridt var
den desidert første som ”beredvillig” delte sine sportsfiskerkunnskaper med andre. Og vi
kan gjerne reise det på Sølfastøya,- midt i Drammenselva !
*
Men denne artikkel trenger så avgjort en fortsettelse - og det er lett å forstå:
”Sportsfisker`n” nr/4 1999
Norges første fluefiskere var drammensere
Ved Gotfred Holo
Senest i nr. 1-1997 av ”Sportsfisker`n” skrev jeg om skotten Robert Dalton Hutchinson og min teori om at han var Norges første fluefisker. Det var derfor overraskende og hyggelig at forfatteren Geir Pollen før jul i fjor kom ut med boken ”Hutchinsons Eftf.”. En bok som for-
øvrig ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris. Selv om forfatteren kommer inn med mange
faktiske opplysninger om Hutchinson legger han ikke skjul på at boken er en ren roman - dog
bygget på og omkring Hutchinsons liv og død. Mye av det historiske stoffet om hans liv i Drammen, hans omgangskrets med navngitte drammensere på den tiden kan godt tas for å væ-
re ekte, men da dette skjedde for over 150 år siden må en bare ta det for den romantisering det
er. Jeg skrev imidlertid til forfatteren den 16.desember 1998 hvor jeg kommenterte noe av det
han skrev. for eksempel at gravstedet slett ikke var forfallent, (vår forening har jo påtatt seg ansvaret med å holde det i orden og har således også betalt gravstedsavgift fra 1973 !) Videre at forfatteren har bosatt Robert i broren Henry`s hus på ”Sletta” på Brakerøya isteden for på
Sundland gård. Her hadde han jo den ypperlige fiskeplassen i ”Pølsesvingen” som nærmeste nabo. Det må jo også være feil å skrive, selv om det er en roman, at han ”falt om i Drammens-
elven”. Dette må vel være noe annet enn ”en Blid død”, som det står i dødsannonsen i 1843.
Den 4.mars i år arrangerte Museumsakademiet et møte på Austad gård hvor temaet skulle være ovennevnte bok og om andre fluefiskere. (Annonsen var inntatt i "Sportsfisker`n" nr.1/99, men bare undertegnede fra DS var tilstede !) Foredraget var lagt opp som en skjønnlitterær og lokalhistorisk fisketur med innlegg av Geir Pollen, Rolf Warendorph og Jo Sellæg.
I spørrerunden tok jeg opp noen av de nevnte sakene med forfatteren, men blir bare minnet om at dette var en roman med lokalhistorisk tilsnitt. Jeg kan skjønne det er mer romantisk at Hutchinson døde ”med støvlene på ”, men dette gir ingen grunn til å feilplassere hans bosted.
Jeg har gjennom mange år anstrengt meg for å kunne få stadfestet at Robert Dalton Hutchin-
son var den første som fisket med flue i Norge, men har ikke nådd fram med dette. Som jeg har nevnt mange ganger er det vel JohanWiderøe Thoning Owesen, som visstnok fisket i Nid-
elva i 1822, som nå bærer denne ”ærestittel”. Hutchinson bosatte jeg jo ikke i Drammen før i 1826, men min påstand om at jeg ikke trodde han og broren flyttet hit fra Skottland og bosatte
seg her uten å ha vært her tidligere, har jeg ikke funnet bevis for.
I sammenkomsten på Austad nevner jeg dette for lokalhistorikeren Jo Sellæg og han smiler lurt og ber meg vente for å høre hans innlegg. Og dette skal jeg si var spekket med overrask-
elser. Han forteller meget interessant om drammenseren Anders Smith (1755-1813), Gabriel Smith d.y. og sønnen Christen, som alle var ivrige fluefiskere. Anders praktiserte nok, iflg.
Sellæg, fluefiske fra slutten av 1770-årene, etter å ha lært kunsten i England. ”Og etter å ha
ektet Alhed Stillesen (1765-1834) i 1783 ble de to om å praktisere denne kunsten”. Ekteparet
Smith er dermed , iflg. lokalhistorikeren Jo Sellæg, de første fluefiskere vi kjenner til i Norge.
Etter foredraget på Austad fortalte Jo Sellæg meg interessante detaljer som sannsynliggjorde
Anders Smith som den første ,mannlige og hans hustru Alhed født Stillesen som den første
kvinnelige fluefisker i Norge.
Det er nesten tragikomisk når Pollen flyttet Hutchinsons bosted fra den ideelt beliggende
Sundland gård, i Nedre Eikervei , til Brakerøya. Det var jo nettopp på Sundland gård familien
Smith bodde ! ” Det var den gang en statlig, velholt, toetages Herskabsvaaning. Litt tilbake-
trukken, med Gavlen mot Veien , omgit av Haver, et bredt Gaardsrum, en Kontorbygning ud
til Veien og store Udhuse. Foran Hovedfacaden laa en fiskedam med Karusser i Dybed . . .”
skriver Gabriels sønn Christen 70 år senere. Og - som Jo Sellæg så interessant forteller, var
det neppe noen tilfeldighet at Robert D. Hutchinson og hans familie bosatte seg nettopp her,
trolig omkring 1829. Her hadde han utmerkede muligheter til fluefiske i strykene ovenfor Øvre Sund og her møtte de også en utleier med stor forkjærlighet for alt som var britisk, og
som hadde drevet omfattende handel på England. Det viktigste var likevel at eieren, Gabriel
Smith d.y. (1784-1855) og sønnen Christen var ivrige fluefiskere.
-Men hvem hadde lært Gabriel Smith å fiske med flue ?
Jo, det hadde han lært av sin far, Anders Smith. Som ”kronprins”i et av byens største handels-
hus ble Anders sendt til England for å lære forretninger i 1770-årene. ”I England blev han
pasjonert fluefisker, han lærte også farmor at fiske flue, det var hennes yndlingsfornøyelse i
de tidligere aar af hendes egteskab ”, skriver barnebarnet Christen, som arvet farmors fiskestang.
Men når kunne dette være ?
Anders praktiserte nok fluefiske fra slutten av 1770-årene, og etter å ha ektet Alhed Stillesen i
1783 ble de to om å praktisere denne kunsten. Ekteparet Smith er dermed de første fluefiskere
vi kjenner i Norge. Oppsiktsvekkende er det jo at en kvinne skulle bli fluefisker nr.2 på norsk
jord - nesten 50 år før Robert Dalton Hutchinson. Robert fikk sikkert anledning til å utveksle
fiskehistorier med den aldrende Alhed som fra 1822 bodde på enkesetet Sundland, og var hans nabo.
Så vidt jeg forstår deg, Jon Sellæg, må det ha vært et nært vennskap mellom Hutchinson og Smith-familien ?
Ja, det må være helt klart at ved å bo så nær hverandre og da også ha denne, på den tid så unike fritidsbekjeftigelse sammen, må det ha blitt mange felles fisketurer. Vi vet at Robert Dalton Hutchinson døde under en fisketur til Vikersund i 1843. Vi vet ikke når han fisket der
første gang, men det var trolig sammen med Gabriel Smith og hans familie. Gabriel og broren Peder eide nemlig Frydenberg-hengslet hvor dette fisket foregikk, og de hadde utmerket over-
natting på Frydenberg gård under Hval ved Vikersund. Plassen Frydenberg og Frydenberg-
hengslet ble kjøpt av Anders og Peder Smith i 1780 fordi de begge hadde store interesser i skogeiendommer og privilegerte sager i vassdraget. Brødrenes trelastvirksomhet ebbet ut i år-
ene etter 1800, men til tross for stor økonomisk motgang valgte familien å bli sittende på Fry-
denberg-eiendommene. Smithene beholdt gården uskiftet gjennom tre generasjoner fram til
1840 ”fornemmelig for det udmerkede Ørretfiskets Skyld, at dette Sted ble holdt paa. Her hen
gjorde min bestefar (Anders Smith) hyppige Ture ledsaget av sin Hustru, hvis selskap han nødig kunde ” undvære."
Ja, alt dette iflg. nitidig granskning av lokalhistorikeren Jo Sellæg. Og ikke bare er det vel
interessent at han påviser at Norges første fluefisker er drammenseren Anders Smith fra slut-
ten av 1770-årene, men også at den første kvinnelige fluefisker som svingte sin stang, i hvert-
fall fra 1783, er fra Drammen ! Og krydret blir jo det hele når ”vår mann” Robert Dalton Hut-
chinson bokstavelig talt gikk i disses fotsport, selv om det var 50 år etter.
Vi er mange interesserte fluefiskere her i landet som takker Jo Sellæg hjerteligst for hans in-
teressante historie om våre første fluefiskere. Og med den grundighet denne lokalhistorikeren
har vist i andre sammenhenger er jeg overbevist om at han står på sikker grunn med sine
dokumentasjoner.
|